Gaiawine & Spirits AS
ABRUZZO  |  BASILICATA  |  CALABRIA  |  CAMPANIA  |  EMILIA ROMAGNA  |  FRIULI-VENEZIA-GIULIA  |  LAZIO  |  LIGURIA  |  LOMBARDIA  |  MARCHE  |  MOLISE  |  PIEMONTE  |  PUGLIA  |  SARDINIA  |  SICILIA  |  TOSCANA  |  TRENTINO-ALTO ADIGE  |  UMBRIA  |  VALLE D'AOSTA  |  VENETO

Sicilia

Magna Graecia

Aldri før har denne øya helt sør i Europa produsert så mange viner av så høy kvalitet! Det beviser endelig et par ting som en indre kjerne av "kjennere" helt tilbake til antikken alltid har visst/påstått;

a) at det er lettere her enn de fleste andre steder i verden å produsere høykvalitets-vin, da de klimatiske og geografiske forholdene ligger bedre til rette for kvalitetsproduksjon på Sicilia enn de gjør for eksempel i California, Australia og de fleste vinproduserende områder i Europa - og b) at det aldri er for sent å forandre seg.


Det er ingen hemmelighet at Sicilia vinhistorisk sett er blitt forbundet med oceaner av vin fraktet ut fra øya i bulk - for å bli blandet med dårlig vin fra Nord-Italia eller Sør-Frankrike og deretter bli solgt som billig bordvin. Den tiden er, i all hovedsak, forbi. Ikke fordi dette ikke forekommer lenger, men fordi andelen kvalitetsprodusenter er i ferd med å vokse seg stadig større - og det er (forhåpentligvis) om disse vi nå konsentrerer vår oppmerksomhet.

Som vinproduserende område har Sicilia tradisjoner tilbake til den første sicilianer dyrket jord på øya. Når grekerne ankom Sicilia som de første kolonister mange århundrer før vår tidsregning bragte de med seg vinranker fra sine hjembyer. Allikevel fant de ut at landet de overtok allerede var beplantet med vinranker, både ville og fremavlede vinranker vokste over hele øya. Og som det sjøfarende folk de greske kolonistene var konsentrerte de seg i all hovedsak om kystområdene og lot det for dem ugjestmilde innlandet være stort sett i fred. Dermed tok de ikke over en eksisterende vinkultur og byttet den med sin egen, de supplerte den med sine egne medbragte ranker, og økte dermed mangfoldet. Navnet Magna Graecia har sitt opphav i den store andelen greske kolonister som befolket Sicilia i dens tidlige, relativt siviliserte tid.

I de siste hundreårene før vår tidsregning raste de store puniske krigene mellom det voksende Romerriket og Karthago. Fra å i begynnelsen være en krig om herredømmet over handelsruter og om hegemoni i Middelhavet utviklet den seg i siste fase til å bli en ren territorial krig, med Sicilia i sentrum.

Hera tempelet, Tempelhøyden i SiracusaDe største, blodigeste og viktigeste slagene fant sted i Calabria og i farvannet rundt og på Sicilia. Bystatene der hadde alle valgt side, noen for og noen imot romerne. Karthagerne endte til slutt opp som taperne, og på godt antikt vis ble deres hjemby jevnet med jorden og folket utryddet. Den samme skjebnen rammet selvsagt mange av deres forbundsfeller og allierte, også blant de greske bystatene langs Sicilias kyster. Dette medførte flere ting, hvorav den viktigste var at romerne fikk seg et nytt kornkammer (dette var også lenge før de overtok styret av Egypt). Men; de fikk også tilgang til et helt lite kontinent fylt med spennende vinranker - noe romerne visste å sette pris på. De hadde allerede i flere hundre år eksperimentert og kost seg noe voldsomt lenger nord i Italia, spesielt fra Campania og nordover, og på Sicilia fikk de nå virkelig boltret seg. De importerte og eksporterte vin og ranker, og utviklet viner basert på såvel de innførte greske druetypene, de opprinnlige sicilianske, og egenimporterte varianter. Caesarenes, og generelt den gjennomsnittlige velstående vininteresserte romers, sicilianske favoritter var fra Mamertinum fra foten av vulkanen Etna i nordøst Sicilia, nær de mest populære ferie- og badestedene for besøkende turister i dag (mellom Catania og Taormina).

Vi er tilbøyelige til å si oss enige med romerne - området rundt, og på, vulkanen gir noen av de mest spennende, karakteristiske og mest flerdimensjonale vinene vi har smakt fra Sicilia - spesielt dem dyrket høyt oppe på vulkanens skråninger innefor Etnas eget DOC-område. Herfra kommer viner basert på Carricante, Nerello Mascalese, Nerello Cappuccio, Gaglioppo og andre tradisjonelle druer. Selv om Cabernet Sauvignon, Chardonnay og andre importerte druetyper også gjør suksess her (som overalt ellers de plantes), er de lokale, gamle druetypene høstet i de lokale, gamle vinmarkene dem som skaper de største og mest legendariske vinene fra øya. Noe verden nå også har oppdaget.

Hva produsenter angår er det på Etna som ellers i verden - de minste er ofte de beste. Vi har konsentrert vår oppmerksomhet på Etna om én produsent, Benanti. Giuseppe Benanti dyrker vin i vinmarker over tusen meter oppe på Etnas skråninger, på vinmarker som har vært i familiens eie i hundrevis av år. Men Sicilia er ikke Etna alene. En av Italis største ikoner, Planeta, holder hus i Menfi på Sicilias sentrale vestside og har alene elevert hele øyas rykte ti-femten hakk de siste ti årene. Deres La Segreta-viner er verdensberømte, og dere Cru-cuvéer er svært ettertraktet vare. I den lille landsbyen Birgi på vestkysten lages noen av Sicilias mest særpregede viner av huset ved navn, nettopp, Birgi! Og fra Marsala på samme kyst stammer noen av verdens mest berømte søtviner. Og ingen lager dem bedre enn legenden Marco de Bartoli. De vulkanske øyene i havet rundt Sicilia har også noen av verdens mest særpregede og berømte viner å tilby - fra Moscato-vinene på Lipari-øyene i nord (prøv Fenech sine!), til de aristokratiske og unike Moscato di Pantelleria-vinene til 'kongen' Salvatore Murana på Pantelleria i sør.

Men det er mer. Mye mer. Men for det er det en kort og en lang vei til den sicilianske varmen - til Gaias portefølje eller til flyplassene i Catania og Palermo. Uansett veivalg - god tur!

Salute!