Gaiawine & Spirits AS
ABRUZZO  |  BASILICATA  |  CALABRIA  |  CAMPANIA  |  EMILIA ROMAGNA  |  FRIULI-VENEZIA-GIULIA  |  LAZIO  |  LIGURIA  |  LOMBARDIA  |  MARCHE  |  MOLISE  |  PIEMONTE  |  PUGLIA  |  SARDINIA  |  SICILIA  |  TOSCANA  |  TRENTINO-ALTO ADIGE  |  UMBRIA  |  VALLE D'AOSTA  |  VENETO

Veneto

Vintervin og Romeo

Veneto har tatt opp kampen med Piemonte og Toscana om å være Italias ledende kvalitetsvinområde. Dette er litt av et sprang etter å ha ligget på topp, sammen med Puglia og Sicilia, hva angår å masseprodusere vin. Veneto har laget flest liter vin av alle Italias regioner inntil ganske nylig.
Men når sant skal sies, og det skal det jo som regel, har området aldri hatt noen konkurranse hva masseproduksjon av kvalitetsvin angår. Statistikken tilsier at det hvert år produseres 1,7 mill. hl vin kvalifisert som D.O.C. eller bedre, det vil si mer enn 1/5 av den totale, klassifiserte kvalitetsvin-produksjonen i Italia!


2/3 av dette igjen kommer fra provinsen Verona med områder som Valpolicella, Soave og Bardolino som flaggskip. Dette vil igjen si nesten like mye som i Toscana, og langt mer enn det som er klassifisert som kvalitetsvin i Piemonte.

På lik linje med andre kjente vinproduserende områder i Italia har Veneto historisk belegg for sin vinproduksjon. Helt siden etruskerens tid (best kjent fra Toscana) har regionen vært et senter for produksjon av vin av høy kvalitet, og allerede fra de gamle romerne har vi beskrivelser av en vin de kalte "Rhaetic" som stammet fra Adige-dalen og som synes å ha vært en forløper for dagens Recioto.

Cassidorus i skrivestua"Acinatico"-teknikken, som fortsatt benyttes av noen få, svært dyktige, vinmakere i Valpolicella, er beskrevet allerede av Cassiodorus, rådgiver ved kong Teodorics hoff på 400-tallet etter vår tidsregning. Acinatico-vinen ble og blir produsert om vinteren av tørkede og langtids, kaldgjærede druer. Og ble og blir på folkemunne derfor kalt ”vintervin”.

Etter romerrikets fall og etter å ha passert den aller mørkeste delen av den mørke middelalder finner en i dette området igjen vinene profilert og omtalt i flerfoldige kilder som å være blant verdens beste. Dette er ikke minst takket være såvel Veronas som Venezias styrke som bystater i middelalderen, og som et resultat av regionens sterke monarkiske tradisjoner, med såvel politisk som økonomisk styrke til å ville og kunne bli sett på som en kultur"nasjon" av sine omkringliggende, såvel som sine distanserte, konkurrenter - allierte som fiender.

Selvhevdelse er en viktig del av menneskets selvoppholdelsesdrift - og ikke minst i de siste hundreårene, for ikke å si millenniene, av Europa og Verdens historie har det vært svært viktig å fremstå som kulturell, distingvert og sivilisert - uansett hvor gjennomsiktig og hyklersk det kan virke å dyrke verdens beste vin samtidig som en torturerer statsfiender i mørke kjellere har det alltid vært den ledende klasses ideal å nyte maksimalt i egen levetid. Gjerne på bekostning av andres ditto. Herunder er selvsagt gastronomien svært viktig. Og herunder igjen evnen til ikke bare å fremdyrke, men endog å virkelig nyte, for ikke snakke om å drikke, gjerne til det kalles å ødsle, kvalitetsvin. Noblesse oblige. Og alt det der.

Etruskisk gravmosaikkVenetos lange tradisjoner som kulturelt, kommersielt, økonomisk og politisk midtpunkt for såvel nærliggende som fjernere regioner og nasjoner, og dermed som et selvsagt tilholdssted for adel og alskens velstående skikkelser opp gjennom historien, har begunstiget området på flere måter. Og i den delen av kultur-tradisjonen vi her benevner har dette helt klart kommet områdets vinproduksjon til gode.

Om en sammenligner ikke minst med de fordums store kvalitetsregionene i sør-Italia, som ikke har vært begunstiget med like stor verken økonomisk, kommersielt eller politisk oppmerksomhet de siste hundre årene (og mer) vil en finne de nå verdensberømte vinområdene i nord-Italia på en helt annen skala. Man skal ta høyde for de investeringer som har blitt foretatt der, men det er dog ingen grunn til å tillegge deres suksess tilstedeværelsen av god økonomi alene. Man skal ikke kimse av disse områdenes geografiske og klimatiske utgangspunkt for å skape så stor vin som de gjør her; og Veneto har i så måte et av verdens beste mikroklimaer for nettopp vindyrking.

ValpolicellaVeneto har til nylig ikke hatt noen viner eller områder som har nydt DOCG-status. Nylig har denne ære blitt Recioto di Soave og Soave Classico Superiore til del, men mange mener at såvel vanlig Soave Classico, Valpolicella Classico, Amarone og Valpolicellas røde Recioto for lenge siden burde vært tildelt den ekstra G'en. Inntil videre nyter konsumenter verden over de berømte DOC'ene fra Valpolicella og Soave i fullt monn - også fordi prisene generelt fortsatt er levelige på disse vinene. Dette vil helt sikkert endre seg, ikke minst fordi kvaliteten på viner herfra er i sterk økning, men også fordi området i dag kan skilte med vin i den definitive verdensklasse. Mange av produsentene er blant Italias aller mest berømte, og mange av de største er nettopp det, størst, og dermed også blant de mest velstående. Noe som også medfører makt. Mye av Italias fremtid som vinnasjon vil avgjøres her - og så lenge de fortsetter å produsere noen av verdens beste og mest ettertraktede viner vil de bli hørt på.

Områdets store publikumsappell i dag synes å ligge i en kombinasjon av lett tilgjengelige, fornuftig prisede viner (contra de syrerike matvinene Italia stort sett produserer), og lyriske navn og opprinnelsessteder (hvem har ikke drømt seg bort i Romeo og Julie?). Venetos vinmarker rommer et utall druevarieteter. Mer enn 80 forskjellige sorter er representert som egne registrerte og ”lovlige” varianter. I det tallet inngår lokale druer av antikt opphav, moteriktige importerte nye typer, sofistikerte nasjonal-druer og de mest obskure lokale variantene. Vi finner også noen som ikke engang er av vinifera-avstamning (av amerikansk opphav!). Undertegnede har ikkje til hensikt å beskrive Venetos drue-sorter her. Jeg nøyer meg med å ramse opp de mest benyttede, nemlig Corvina, Molinara og Rondinella for produksjon av Valpolicella og Bardolino, Garganega for Soave og Prosecco for de musserende. Nærmere beskrivelse av druesorter og produksjons-metoder er beskrevet under presentasjonen av de forskjellige vinene og druene. Hvem man skal drikke vinen til fra Veneto? Lett! Fra Soave – de hvite super-vinene til Roberto Anselmi og Ca’Rugate. Fra Valpolicella – de røde til Accordini. Legg til de musserende Prosecco-vinene til Maschio-familen fra Valdobbiadene, også blant Italias mest berømte produsenter av Grappa og Prime Uve, og kartet er komplett. Hvorfor? Fordi de er best. I Veneto –og, i sin genre i verden.

Salute!